|
|
 |
|
| Bjørn Hofmann disputerer (UiO, medisinsk etikk) |
|
|
Tid: 13. desember 2002 til 13. desember 2002 Stipendiat Bjørn Hofmann, Senter for medisinsk etikk, disputerer for doktograden ved Det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo på avhandlingen The technological invention of disease – on disease, technology and values.
PRESSEMELDING
Teknologien styrer helsevesenet. Det gjør den på to grunnleggende måter. For det første styrer teknologien vår oppfatning av sykdom. Ved å påvirke helsevesenets grunnleggende begreper, er teknologien fundamental for utviklingen av det moderne helsestell. For det andre er teknologien verdivirksom. Den er ikke, slik man har yndet å tro, et verdinøytralt middel for et eksternt mål. Teknologien brukes fordi den oppfattes som nyttig – fordi den har verdi.
Bjørn Hofmanns avhandling knytter på en unik måte sammen to sentrale forskningsfelter innen medisinsk filosofi; sykdomsbegreper og studier av teknologi. Den viser hvordan betegnelsen ”sykdom” refererer til mange, og fundamentalt forskjellige, fenomener. Det gjør det vanskelig å opprettholde ett enkelt og entydig begrep om sykdom. Det argumenteres for tre fremtredende perspektiver på sykdom; det personlige, det medisinsk-faglige og det sosiale. Det første perspektivet, det personlige, er knyttet til helsetjenestens moralske grunnlag, å hjelpe mennesker, og har derfor en forrang.
Avhandlingen setter søkelyset på et oversett område innen medisinsk filosofi: hvordan teknologi er bestemmende for sykdomsbegrepet. Den undersøker hvilke følger dette får forholdet mellom sykdomsbegrepet og verdier. Teknologien er verdiladet og dens verdiladethet gjør begreper om sykdom verdiladet. Teknologien er dog ikke verdiladet på en måte som fritar oss fra ansvar. Det som gjør teknologien verdiladet er dens funksjon. Medisinsk teknolog har et formål, og er derved knyttet til verdier.
Analysen av teknologiens bestemmende betydning for sykdomsbegreper og dens verdivirksomhet knytter det deskriptive til det normative; kunnskapsteori til etikk. Teknologien tydeliggjør medisinens formålsrettethet og synliggjør derved den særegne sammenheng mellom kunnskap og moral som er typisk for medisinen. Avhandlingen analyserer forholdet mellom teknologi, medisin og verdier gjennom det antikke begrepet ’téchne’. Antikkens begrep om (lege)kunst knytter det deskriptive og det normative sammen på en måte som kan være fruktbart for analyser av dagens teknologiske helsevesen. Det synliggjør den nære og gjensidig fruktbare sammenhengen mellom medisin og filosofi.
Avhandlingen argumenterer for at medisin på en grunnleggende måte er knyttet til teknologi, at filosofi kan være terapi, selv for et ”sykt” helsevesen, og at medisinen kan redde filosofien fra selvutslettende abstraksjon.
Mer om prøveforelesning og disputas på UiOs hjemmesider.
|
|
 |
|
|
 
|
