|
|
 |
| Prosjekt EUs politiske teori - demokrati og legitimitet; Menneskerettigheter |
Blant de begrepsmessige nyvinningene i den europeiske union er unionsborgerskap. Jeg søker å avklare flere begrepsmessige og normative sporsmål knyttet til en slik oppfatning om mangfoldige politiske lojaliteter og identiteter. Blant de viktige fakta som utfordrer tradisjonell normativ politisk teori er at det bare er en begrenset felles politisk kultur med enighet om årsaksoppfatninger og normative politiske oppfatninger. En felles europeisk politisk identitet er også begrenset på grunn av manglende ordninger for politisk drøfting - selv om dette trengs for et demokratisk Europa. Mangelen på en felles europeisk identitet, og problemene med å utvikle en, må vurderes, og konsekvensene for en stabil og legitim Europeisk politisk orden må identifiseres. Noen forfekter for eksempel en 'sivil' eller 'konstitusjonell' oppfatning om Europa og europeisk identitet. Jeg forsøker å videreutvikle denne tilnærmingen, særlig med tanke på om et slikt Europa vil være stabilt, uten å bygge på en felles historie eller genmasse: om en fremtidig europeisk politisk orden kan dannes uten å se bakover. I tillegg er det uklart om 'sivile' vennskapsbånd er tilstrekkelig for en europeisk velferdsstat.
Prosjektet drøfter flere beslektede emner innen normativ demokratiteori, slik de oppstår i Europa:
- idealet om selvstyre, i forhold til den etablerte begrunnelse for nasjonal suverenitet.
- idealet om selvstyre innenfor styringsordninger med flere beslutningsnivå.
- en normativ vurdering av føderale og konsosiale ordninger - deres begrunnelser og begrensninger.
- behovet og funksjonene til en europeisk konstitusjon, med menneskerettigheter og minoritetsvern.
- begrunnelsen for sosiale og økonomiske krav, i lys av ulike velferdsstatsordninger i Europa
Ut fra disse drøftingene bør det la seg gjøre å belyse det forvirrende kravet om at EU-institutusjonene må holdes ansvarlig av Europas borgere, noe som må øke med mer demokratiske europeiske institusjoner, dels gjennom økt offentlig innsyn. Men borgerne er nå i liten grad i stand til å foreta velinformerte vurderinger av sine representanter, og borgerne har få formelle ordninger for å trekke tilbake eller erstatte sine representanter. I tillegg byr et europeisk offentlig rom på store utfordringer som kan begrense settet av mulige ordninger, noe som avdekkes når vi vurderer flertallbeslutningenes rolle og anvendelsesområde.
|
|
 |
|
Se folk.uio.no/andreasf/PUBL.HTM - deriblant
2002:
"KRL-faget og Høyesterett: Vitneerklæring ved Human-etisk forbunds ankesak om KRL-faget i Høyesterett ." Mennesker og Rettigheter: 70-79.
2001:
"Sami Claims to Land and Water - special issue." International Journal on Minority and Group Rights.
Special Issue on Union Citizenship, Law and Philosophy.
"Hinsides Hakkebakkeskogen - Spesialnummer om global rettferdighet." Norsk Statsvitenskapelig Tidsskrift, 2.
"Likeverd på anbud? Kan markedet sikre likeverd i morgendagens velferdsstat?" Tidsskrift for Velferdsforskning, 2: 135-44.
2000:
"The future Soul of Europe: Nationalism or Just Patriotism? On David Miller's Defence of Nationality ." Journal of Peace Research 37, 4: 503-18.
"Global ethics and respect for culture." Cultural integrity and world community. Cheryl Hughes and Yeager Hudson, editors . Lewiston, NY: Edwin Mellen, 3-24.
"The problem of defining the 'good' in pluralistic societies." World Culture Report 2000: Cultural diversity, conflict and pluralism. Lourdes Arizpe and Ann-Belinda Preis, editors . Paris: UNESCO Publishing, 36
Dyreetikk. Oslo: Fagbokforlaget.
"Fellesskapsverdienes funksjon i filosofisk perspektiv: Hvorfor og hva slags? (Innlegg på Motverdikonferansen 1999)." Bidrag til verdienes historie. Tor Egil Førland, editor . Oslo: Pax, 15-39
"Læring og likeverd: Bør skolen sikre likhet?" Norsk Pedagogisk Tidsskrift, 1: 17-31.
"Menneskerettigheter og ulike verdisyn: Vestlige mot asiatiske verdier? Gunnerusforelesningen 1999." Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab Forhandlinger. Trondheim: 105-21.
For tidligere år og mer utførlig liste, se hjemmesiden.
|
|
|
|
| Etikk, politisk filosofi, næringslivsetikk, etikk i offentlig forvaltning |
|
|
|
|
 
|
